Musikkrom - Heiemo kvad, det song i li

Tilbake til norske folketoner og ballader
Lokk, huving og ljaling
Middelalderballader
Alfabetisk liste folketoner og ballader

	Heiemo og Nøkken


	Heiemo kvad det song i li, - med minne Det høyrde Nøkken på havet skrid, -Tvo rosor søve der inne Heiemo kvad, det som i lund - med minne Det høyrde Nykken, den heiingehund -Tvo rosor søve der inne Nykken tala til styringsmann Du styre mitt skip på kristne land Nykken han dansa og Heiemo kvad, - med minne det gleddest at folket i stovunne var, -tvo rosor søve der inne No må kvar ganga heim til seg, - med minne Heiemo tek eg på skipet med meg, - tvo rosor søve der inne Heiemo gret sine hender vreid, - med minne Skal eg fylgja Nykken den lange veg, - tvo rosor søve der inne -- Heiemo Heiemo still din harm du skal få sove på Nykkens arm -- Ho stakk til Nykken i holamot odden ho satte i hjarterot "Her ligg du Nykken, renner blod enno trør eg mine jomfrusko" Her ligg du Nykken for hauk og ramn, med minne enno ber eg mitt jomfrunamn tvo rosor søve der inne. Holamot=bryst og mage Kilde: Lilleba Lund Kvandal (2000) Det finnes flere vers.
	Mange versjoner
	Sangen er publisert i MB Landstad i 1853 i en lengre versjon, 28 vers. Fra Telemark. Den er publisert i en kortere verjon i "Norske Folkeviser fra middelalderen" ved Knut Liestøl og Moltke Moe, 23 vers. Den er publisert i "Norske Folkedansar 1. Danseviser" av Knut Liestøl og Klara Semb, 15 vers. Sangen står gjengitt i "Gamle norske folkeviser" av Sophus Bugge, 1858, 24 vers. (Gjenopptrykk fra 1971, Universitetsforlaget)
	Ballade har en annen tekstlig og melodisk versjon fra Vest Agder: http://www.edd.uio.no/perl/ballader/ballader_vise_tekst_og_noter.prl?binnr=3774
	Omkvedene
	Balladen om Heiemo og Nøkken ble brukt som sangdans. Det var vanlig å innlede sangdanser med et lyrisk vers; et stevstomn. Stevstomnet ble siden knyttet til en fortellende vise, der den lyriske delen tas opp igjen i omkvedet. Dessverre er de innledende stevstomna ofte gått tapt, slik at en nå sitter igjen med ballader som har omkved som er løsrevet fra handlingen i fortellingen. Det betyr at vi ikke helt forstår sammenhengen mellom omkvedet og historien som fortelles. Dette kan du lese mer om i "Norske folkeviser til skulebruk av Knut Liestøl og Moltke Moe (1943), Dybwad forlag. I den tiden sangene ikke var notert ned, men gikk på folkemunne, kunne det tenkes at folk prøvde å finne sammenhenger og endret versene. Det var ofte hukommelsen ikke strakk til, man forsto ikke gamle ord, og dermed endret sangeren ordene til noe som lettere kunne forstås. Andre ganger er det bare fragmenter av meninger som er tilbake.